(For english translation of this text: GatesOfVienna.blogspot.no)
Dagen i dag er en stor dag for Norge. Den revolusjonære og voldselskende mannen Anders Behring Breivik ble vurdert å være strafferettslig tilregnelig og idømt fengselsstraff og forvaring. Forvaring, for den type menneske som Breivik representerer, vil i praksis si at han aldri slipper ut så lenge han lever.
Tingretten har stått imot et formidabelt press og et uforståelig krav fra makthaverne om å sykeliggjøre politiske meninger. Hovedsaklig båret frem av staten, v/Rikdsadvokat Tor Aksel Busch. Riksadvokaten ba om frikjennelse og overføring til tvungent psykisk helsevern. Dette på grunnlag av en psykiatrisk rapport som var så svak at retten i sin begrunnelse for dommen tok seg bryet med å plukke den fra hverandre punkt for punkt. Dette gjorde retten så grundig og ettertrykkelig at mange i ettertid vil undre seg om rapporten rett og slett var et bestillingsverk.
Den andre psykiatriske rapporten, som staten v/Riksadvokaten har motarbeidet med nebb og klør siden dagen den var påtenkt, har i motsetning til den første valgt å holde Breiviks tankeverden opp mot virkeligheten, ikke opp mot en multi-kulturell drøm slik den første gjorde. Da blir naturlig nok konklusjonen det motsatte. Tilregnelighet.
At det norske rettsvesen velger realitetene som det korrekte sammenligningsgrunnlag når man skal vurdere en persons evner til realitetsvurdering er som det skal være.
Tingretten har avsagt en dom som trolig 99 % av landets befolkning kan leve med.
Det er trolig en stor dag for de etterlatte. Breiviks grusomme handlinger ble ikke bortforklart med sykdom. Han ble ikke frikjent, som ville vært konsekvensen av en overføring til tvungent psykisk helsevern. Noen blir med dette straffet og holdt ansvarlig for alle de liv som ble tatt. De pårørende har fått noen å bebreide. Det u-forståelige er blitt gjort forståelig. Forståelig, her kun i betydningen det motsatte av u-forståelig. Psykiatrisk sykdom er for de fleste fortsatt i høy grad u-forståelig.
Gjerningsmannen blir med dagens dom holdt ansvarlig og straffet for all den smerte, sorg og lidelse han alene har påført ofrene, pårørende og samfunnet i sin helhet.
Det er en stor dag fordi ansvaret for de grusomme handlingene med dette blir plassert der det hører hjemme. Hos individet Breivik. Han er med denne dommen ikke et sykdomstilfelle som ufrivillig og svak har havnet i dårlig selskap og som ute av stand til annet har latt seg inspirere og bruke av kyniske bakmenn og ideologer.
Det er naturligvis mange som ser det samme som det Breivik har klipt og limt inn i sitt manifest. Naturlig fordi det er virkeligheten som skildres av mange av dem som ufrivillig er dratt inn i Breiviks manifest. Breiviks eget bidrag til manifestet er stort sett den reneste skjæreste ondskap og urealistiske fremtidsplaner for seg selv og samfunnet.
Det er en stor dag fordi at ved å akseptere – istedet for å undertrykke – virkeligheten, får vi, samfunnet, gjennom tingretten samtidig en mulighet for å ta ett oppgjør med «løsningene» og fremtidsplanene Breivik har å tilby. Det gjør tingretten til fulle.
Ved å tilrettelegge for det som i praksis blir resten av livet bak murene for Breivik får vi tatt den tydeligste og største avstand vi, et humanistisk samfunn, kan ta til Breiviks voldsbaserte «løsninger» og fremtidsplaner. Løsninger han ironisk nok har hentet inspirasjon til i det han offisielt vil bekjempe, islam.
Det er en stor dag for de som har forstått at islam er en reell trussel mot den vestlige sivilisasjon og de verdiene vårt samfunn er tuftet på. Frihet, likeverd og humanisme.
«Islamofobi» som begrep og maktmiddel for en radikal venstreside er etter denne dommen erklært dødt og maktesløst. Å frykte islam er ikke ikke lenger en fobi – en irrasjonell frykt. Det er som alle kan se i alle de områder av verden hvor islam får råde, en rasjonell og fornuftig frykt for de-humanisering og de-stabilisering av samfunnet. I beste fall fører islam til stagnasjon, men som oftest til regresjon og retardasjon.
Det er en stor dag fordi tingretten har maktet å skille mellom legitime politiske synspunkter og illegitime kriminelle handlinger forsøkt av Breivik forkledd som legitim politisk aktivisme. Det går et skille mellom politiske meninger og voldelige handlinger. Vold har ingenting i politikk å gjøre.
Det er en dårlig dag for de som ville viske ut dette viktige skillet.
Skillet mellom ord og handling. Skillet mellom politikk og vold.
Det er en dårlig dag for Breivik, hans tilhengere, og alle de som har ønsket å sykeliggjøre politiske meninger.
Det er en strålende dag for sannheten.
Breivik ble kontant avvist av dommeren da han på en klossete måte skulle forsøke å ta avstand fra rettens legitimitet og samtidig forkynne sitt budskap i det som skulle vært et enkelt svar på om han aksepterte dommen eller om han ville anke.
Han lovte å ikke anke.
Da er det eneste usikkerhetsmomentet i svaret på spørsmålet om hvorvidt vi som samfunn skal få fred og ro til å starte på veien videre; om makthaverne ved Rikdsadvokaten vil akseptere nederlaget.
Skal vi satse mer på sykeliggjøring av all kritikk av det multi-kulturelle eksperimentet eller skal vi etterhvert ta kritikken på alvor? I det minste ta en pause og vurdere grundig og åpent om det kan noe være i den.
ravnagaldr.wordpress.com 