Home

I dag kan jeg overraske mange med noe så sjeldent som en hedensk «preken». Den er også  god og preget av stor innsikt og forståelse for ånden i vårt gamle nordiske livssyn.

Den svenske teologistudenten Andreas Creutz hoppet av teologistudiene og ble hedning.
Han kaller seg nå en sekulær hedning. En pleonasme, etter min mening, da hedendom er et «sekulært» livssyn og ikke en religion. Slik de fleste, i lys av de monoteistiske oppdiktede semittiske religionene sin voldelige og  voldsomme innflytelse, nødvendigvis blir nødt til å forstå ordet  religion. Greit nok, likevel.
Kjennetegnet ved religioner er jo troen på noe overnaturlig som ikke eksisterer, til forskjell fra det nordiske livssynet som forholder seg til mennesket og naturen. Det naturlige og livet.  Ikke det overnaturlige og døden.

Creutz debatterer i programmet dere kan høre med pastor Johan Ahlstrøm, som fortsatt tjener jotunguden Jahve. Så godt han kan hører vi  Ahlstrøm prøver å forsvare denne onde og hevnlystne guden og hans skiftende humør.

En god hedensk  preken, og en etterfølgende debatt som også anbefales:

Siden vi nå er i det åndelige hjørnet kan jeg forklare hvorfor jeg  i tittelen på denne posten spør om Odin nå er i ferd med å våkne.
At  vi nå kan høre prekener som den over kan tyde på det. Etter å ha sovet i minst 1000 år bør han nå være frisk og opplagt som aldri før.

odin7

Her er siste kjente bilde av Odin, før han gikk og la seg, og før de kristne handikappet han ved å spre usanne rykter om at han var enøyd.
Hvilket «øye» han la i Mimes brønn, slik at Mimir kunne få drikke av øyet, forstår du kanskje om du leser videre. Og ser hva Mima-meidr er.

[]

For den som følger med i tiden, og forstår fortiden, ser vi at det nærmer seg Ragnarok. Tiden da jotnene og muspellsønnene skal komme nordover for å ødelegge oss og verden. Jotnen Loke står selv til rors på skipet Nagelfare som i voldsom tempo  bringer de innvaderende fiendtlige troppene sørfra.

Om vi gir våre forfedre og deres muntlige historiefortellinger  litt «kred» kan man forstå Ginnungagap, det store gapet, hvor vår egen moderne menneskeart  oppstod, som det området vi kaller Lille-Asia. I nord-Europa herjet istidene, og sør for Europa var det varmt. Så varmt faktisk står det skrevet, at man ikke kan bo der uten å «odel» i landet. Dvs. at man har  bodd der i minst 6 generasjoner og således er tilpasset den brennende solen. Muspellheim blir da Afrika.

Alle mennesker som ikke er fra Afrika har, til forskjell fra opprinnelige afrikanere, ca. 2-4 % neandertalgener. Denne krysningen mellom ulike tidlige menneskearter og samtidige neandertaler skjedde i Europa, eller Lille-Asia.

loke_islendsk

Gammel skildring av Loke fra Island. Her da han finner opp fiskegarnet, som han senere blir fanget i selv ! «Den som graver en grav for andre….»

[]

Vi forstår, om vi ser oss rundt i Midgard der vi inntil nylig fikk bo i fred, at Loke forlengst må ha slitt seg fra lenkene som gudene etterhvert måtte legge denne uregjerlige karen i, og at han nå «styrer skuta» med stø hånd. Vi ser også at kona hans, som heter Sigyn av alle ting, også tydeligvis er fri fra sin «jobb», som var å holde koppen sin over Lokes hode for å fange opp eiteren som stadig dryppet på hans panne.
Skulle du møte en utslitt gammel Sigyn på din vei, og få den nå tomme koppen hennes ublidt stukket opp i ansiktet, så vær fornuftig og følg politiets oppfordring om ikke gi henne noe.

Sigyn og Loke

Sigyn holder koppen over Lokes hode for å beskytte han.

[]

Odin må snart våkne, for i Ragnarok er det han som skal drepe Fenrisulven, før han selv faller.
Fenrisulven er ett at jotnen Loke sine tre barn, av de  han fikk med jotunkvinnen Angerboda. Nøyaktig hva Fenrisulven symboliserer vet jeg ikke, men det er ikke mye godt i han. Han, som faren, måtte også bindes. Det  kostet den tapre og modige Tyr hånda.

fenrir

Fenrisulven. Som måtte bindes med en lenke laget av ting som ikke finnes.
I kjeften har han sverdet til Tyr. Prøver han å bite så blir det verst for han selv.

[]

Noe godt er det heller ikke i  de to andre av Lokes og Angerboda sine jotunbarn, Midgardsormen og Hel. Tor skal drepe Midgardsormen før han selv faller.
Om midgardsormen er det  å si at den startet som liten, men var usedvanlig glupsk og grådig, og vokste etterhvert så mye at den måtte kastes i havet. Den omfanger nå hele kloden, gjennom at den i sin glupskhet biter seg selv i halen og dermed både fortærer og ernærer han seg selv.

torogmidgardsormen

Tor, jordens sønn, hadde en gang Midgardsormen på kroken og skulle akkurat til å kakke den med hammeren, da jotnen Hymir (bakerst i båten) kuttet Tor sitt snøre slik at den slapp unna.

[]

Hel er enklere å forstå, som den semittiske forestillingen om endestasjonen dødsriket. Ideen om at  vi ved livets slutt ender opp på et trist og dystert sted i all evighet, om vi da ikke har vært lydige mot jotunguden Jahve. I såfall ender vi opp i himmelen som er helt ulik jorden og det livet vi er skapt for.

For de som ikke underkaster seg denne lett gjennomskuelige hersketeknikken basert på prinsippet om pisk og gulrot, og i stedet  velger å kjempe mot jævelskap og løgn, finnes det også et, i dag, mindre kjent  tredje alternativ: Valhall.
Valget er fortsatt ditt og mitt.
I Valhall er det liv og lyst fra morgen til kveld. Skulle man skade seg, eller endatil få «banesår», i Valhall, så får man starte med blanke ark dagen derpå likevel.

Jotnen Loke hadde også et annet avkom, hesten Sleipnir. Denne gav han til Odin.
For den som kjenner Loke, de tre andre avkommene  hans, og jotunslekten han kommer fra, er det lett å forstå at Slepnir heller ikke kan være et symbol på noe godt. Sleipnirs opprinnelse er som følger:

Gudene våre ville engang bygge ringmur rundt Asgard for beskyttelse. Det kom en rim-thurse (jotun lignende vesen) og tilbød seg å bygge muren for dem dersom han fikk sola, månen og Frøya i betaling for jobben. Gudene gikk med på dette dersom  han kunne klare å bli ferdig med jobben innen en kalkulert, litt for kort, tidsfrist.

Gjennom Loke fikk rim-thursen ordnet det slik at han også skulle få lov til å bruke hesten sin Svadilfare på jobben. Da det etterhvert viste seg at hesten Svadilfare var en usedvanlig god og effektiv arbeidshest og at  rim-thursen, da det nærmet seg fristen for ferdigstillelse, lå godt an til å fullføre oppdraget og dermed også innkassere belønningen, forstod gudene at Loke hadde lurt dem, igjen. Jotnene var alltid ute etter Frøya, og Loke prøvde også å fralure Idun eplene hennes, som var grunnlaget for gudenes evige liv.

Loke måtte da tuktes som så ofte før. Siden han nå  var avslørt, og med rette fryktet for livet sitt, lovet han derfor å ordne opp.
For å ordne opp i floken skapte han seg derfor om til en brunstig hoppe og lokket arbeidshingsten Svadilfare bort fra rim-thursen og inn i skogen. Hingsten og Loke var visstnok borte i mange netter.

Svadilfare

Rim-Thursen prøver å holde igjen arbeidshesten sin, Svadilfare, som har fått ferten av Loke, omskapt til en brunstig hoppe, i bakgrunnen.

[]

Uten hesten sin  ble Rim-thursen ikke ferdig med jobben i tide.
Da han også hisset seg voldsomt opp, over å ikke få oppgjøret han mente at han likevel hadde krav på, forstod gudene, på sinnet hans, at han var jotun, eller at han i alle fall stod i ledtog med jotnene, de slo han derfor i hjel.

For Loke endte skogsturen i hesteskikkelse med at han etter en tid fødte føllet Sleipnir, som var grått og hadde 8 føtter.
Mange tror at dette må ha vært et fint føll, siden Loke også gav den til selveste Odin, tydelig uvitende om at jotner aldri gir bort noe fint. De har gitt oss mye opp gjennom tidene, men aldri noe fint, og aldri annet enn problemer.
Hva godt kan vel komme ut av en transseksuell jotun etter kjønnslig omgang med et dyr?

Om man også tenker nøyere etter, på selve hesten, så er en hest med åtte ben neppe særlig praktisk. Den må i tillegg ha sett heslig og unaturlig ut.
Som jeg har vært inne på i tidligere skriverier , og som Andreas Creutz også sier, de norønne gudene og gudeverdenen var ikke ment å tas bokstavlig, slik andre guder kreves å bli tatt bokstavlig.
De er kun karakterer i en forestilling som er egnet til, og ment for, å gi innsikt.
De skal også inspirere til egen tenkning rundt kompliserte og evige eksistensielle spørsmål.

sleipnir

Sleipnir.
Lokes «gave» til Odin.

[]

Hva kan da Sleipnir være et bilde på? Noe som har 8 føtter, er grått, og passer til et navn som minner sterkt om det engelske ordet sleep?

Jeg får si som Heidrek i Heiðreksgátur, Heidreksgåtene:

«God er gåten, Gestumblindi, men jeg har svaret:»

Likbåren er grå og har åtte føtter, når 4 mann bærer båren med den døde. Det var Odins død Loke fødte, eller som vi forstår, en dødslignende lang, lang søvn.
Derfor var det også at Hermod måtte låne nettopp Sleipnir når han skulle til dødsriket for å spørre Hel om å få Balder tilbake.

Balder, den beste av alle asene, ble som kjent drept av Loke. Ved at Loke fikk den blinde og uvitende Hod til å skyte en pil av misteltein på Balder. Balder og Hod var brødre. Som i mange religiøse myter er det ofte to brødre innblandet. Der den ene dreper den andre i missunnelse eller sinne.
Hos oss i nord skjedde broder-drapet i uvitenhet, ved at den uvitende ble manipulert og styrt av jotnen Loke.
Den historien går omtrent slik:

Frigg, Odins kone og Balders mor, drømte om Balders forestående død.
I et desperat forsøk på å redde Balder fra hans skjebne, fikk hun alle ting og skapninger i alle «heimar»  til å sverge en ed på at de aldri noengang skulle skade Balder.
Loke fikk etterhvert, ved hjelp av sine triks og sin list, vite at det fantes en eneste liten misteltein som hadde blitt oversett av Frigg og dermed ikke hadde avlagt denne eden. Loke hentet da denne mistelteinen og lagde en pil av den.

Fordi Balder, etter edene som var avlagt, nå var usårbar, hadde gudene mye moro med å skyte blink på han. Og Balder stilte villig opp på leken. Han syntes å være udødelig.
Den eneste som ikke var med på leken var Hod. Han kunne naturligvis ikke skyte siden han var blind.
Loke var da «hjelpsom» og inkluderende og hjalp Hod med å skyte den farlige pilen, som Loke selv hadde laget, på Balder.
Kort fortalt: Balder døde og sorgen var naturligvis uendelig stor  blant asene.

Balders død

Balders død.

[]

Dersom man nå tenker seg at jotnen Loke sikkert bare var en skøyer, og ikke direkte ond, og bare kom i skade for å planlegge og få utført dette drapet,  er man naiv og godtroende.
Dette var villet som vi skal se.

Hermod fikk som sagt låne likbåren, Sleipnir,  fra Odin og kom seg til Hel med ærendet sitt, som var å få Balder tilbake til Asgard.
Hel, Loke sin datter, var ikke urimelig og sa at Balder godt kunne  få komme tilbake om samtlige  ting og skapninger i verden ønsket han tilbake.

Da alle ting og skapninger helhjertet hadde sagt seg enig i at det ville de, og da det kun var en gammel kone igjen å spørre, så alt veldig lyst ut for  Balders snarlige tilbakekomst.
Den gamle konen var selvsagt Loke i forkledning, igjen.

Loke var, som vi ser, en mester i forkledning og i det å skjule sin egen identiet, sin agenda og sine gjerninger.
Utkledd som konen diktet han raskt opp en historie og kunne «dessverre» ikke si seg enig i at han ønsket Balder tilbake. Balder er dermed der han er fortsatt.

Jesus on cross

Her ser vi jotuntolkningen av å henge på et tre med vinger.
Til spott og spe, skrekk og advarsel, og ikke uten ironi, tok jødene og drepte både Balder og betydningen av Mima-meidr ved å drepe «menneskesønnen» nettopp på et «vingetre». Vårt symbol for fødsel, liv,  glede og frihet ble med ett et symbol på død og straff, sorg og elendighet.

[]

Det er mange som venter på Balder, selv om de kjenner han under et annet navn, Jesus.
Som vi Balder-troende forstår skal det endelige slaget i Ragnarok stå på Vigrid-sletten, mens Jesusdisiplene blandt oss tror at slaget skal stå på Hermageddon-sletten i eller utenfor dagens Israel.

De kristne ser for seg at vi skal kjempe sammen med jødene i endetiden, og at Jesus skal komme tilbake for å lage paradis på jord.
Lite forstår disse av at versjonen fra det nye testamentet om Jesus og Hermageddon-sletten bare er en korrumpert versjon av vårt eget nordiske livssyn.  Like lite som de har giddet å se på hva deres såkalte allierte, jødene, egentlig tror om Jesus, eller hva Talmud sier om Messias og hva som skal bli paradis på jord, og for hvem dette paradiset er tenkt å være et paradis.

Historien er korrumpert gjennom at Jesus-figuren fra det nye testamentet plutselig er blitt den overnaturlige jotunguden Jahve sin sønn. Istedet for Odin og Frigg sin sønn, slik Balder jo var.

Den naturlige Guden Odin som selv ble født naturlig slik han selv beskriver det i Odins runesang.
Denne naturlige fødselen som i poesi skildres som et 9 (måne-) netters opphold i livets tre, som har vinger, slik Irminsul har vinger, og slik en livmor kan sies å ha vinger ved sine eggstokker og eggledere.

irminsul 2

Det gamle germanske Irmin-sul, eller Mima-meidr som vi kaller det i Norden.I Flateyjarbok blir det også kalt vinga-meidr. Vinge-treet.

[]

Uten mat og drikke, og såret av et spyd hang han der. Ser du også likheten med Jesus sin lidelselshistorie?
Spydet til Odin, Gungnir, den som bøyer og bukter(gynger) seg,  er jo navlestrengen som sørger for næring, og etterlater et sår på magen til det nyfødte barnet når det etter 9 måneder faller ned fra livets tre. Ikke et romersk spyd!

Vinga Meidr

Det originale vingetreet, som  utvilsomt også kan kalles livets tre. Sammenlign med bildet over.

[]

Odin3

Var det slik Odin hang,speidende nedover, med spydet sitt? Før han til slutt falt skrikende ned fra «treet» med vingene.

[]

irminsul bending

Her ser vi en gammel tavle som viser hvordan Irmin-sul, måtte bøye seg for geistligheten som erobret Europa for mer enn 1000 år siden. Fruktbarheten vår og friheten vår måtte begrenses, slik den i høy grad kan sies å være i dag. Det er på tide at Odin nå våkner. Du kan google Externsteine og lese at tavlen er fra 1200-tallet. Og står på en gammel hedensk seremoniplass i «Germania».

[]

Hvordan ting, og historien egentlig henger sammen er tydeligvis vanskelig for de kristne, og mange av oss andre også, å forstå, og enda verre å akseptere.
Ikke så rart kanskje når hele trosgrunnlaget er basert på en mange tusen-år gammel sammensvergelse for å få oss «germanere» bort fra sannheten og meningen med livet. Reproduksjon og et liv i frihet.

Vanskelig, på tross av at man i NT fortsatt finner det svart på hvitt at Jesus snakket om sin far, mens han samtidig andre steder advarer jødene, som er av deres far Djevelen, en helt annen far med andre ord, mot å ikke vende om og åpne sitt hjerte for sannheten. Fra den overnaturlige Jahve, ondskap og løgn, må det være. Til den naturlige, udømmende og sannferdige Odin.

Joh. 8.44: Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Følg gjerne linken og les hele historien selv. Vi ser i fortellingen at det fra Abrahams tid har skjedd en korrumpering av mytologien hos jødene. De har fått det for seg at de har en annen far en den Jesus snakker om og er han alle vi andre har som «far», naturen.
Jødene kaller, som vi vet, faren eller Guden sin Jahve. Denne faren som Jesus altså kaller Djevelen, og Odin og vikingene  kalte Jahvelen.
Det er denne onde oppdiktede jotunguden jødene fortsatt desperat prøver å få oss til å ikke å miste troen på, til fordel for troen på sannheten, naturen, livet og reproduksjon som vi engang hadde.

Jøder som Broder Nathaniel og  han på internetts mørkeste krok er derfor det vi kan kalle siste skanse for forsvaret av jødene sine forestillinger om Jahve, om Messias som dem selv, og det kommende «paradis på jord», som vil bli et helvete for alle andre enn jødene selv.

Etter hvert som flere og flere forstår at jødene slett ikke er Guds folk, men som jesus selv sa, Satans folk, trolig gjennom sin fiendtlighet mot alle andre folk og deres ringeakt for sannheten.

Når nå flere og flere forstår at hele historien, som egentlig var vår egen og var helt naturlig, er forfalsket og gjort overnaturlig av jødene opp gjennom tiden, noe også  CB i mørkeske kroken nå delvis innrømmer, klynger de seg nå derfor til håpet om at vi fortsatt ikke skal gi slipp på jotunguden Jahve. Han som er, og alltid har vært, hovedgrunnlaget for deres surealistiske og  psykologiske spill, mot resten av menneskeheten. Mange gode mennesker har valgt forestillingen om Jahve, og de mindre gode har i den senere tid gått på en annen skadelig jødisk religion, Marxismen.
I ren desperasjon over faren for nå å kunne miste alle Jahvetilhengerne tilbyr de nå til og med forestillingen om at vi selv kan få være Jahves folk, gjennom forestillingen om at vi selv er en av Israels «ukjente stammer».

Det blir jo som at jødene skulle tilbudt Jesus å være sønnen til Jahve, djevelen. Hvem vet? De gjorde kanskje nettop det, og da han nektet ble han spikret opp. Og i ettertid likevel solgt inn til oss som Jahves sønn, selv om han heller valgte å dø enn å kompromisse på sannheten.

Som gode løgnere forteller de mye som er både sant og  interessant, og de kommer med mange innrømmelser, men tviholder på religionen og forestillingen om en overnaturlig Gud. Og ikke minst ser vi at de kaller evolusjonen og naturvitenskap en konspirasjon og verdens største løgn.
Det som er enda mer viktig enn det disse jotnene innrømmer og etterhvert forteller åpent om, det som vi ofte også kunne sett selv om vi giddet å se, er alt det de ikke forteller.

Slik som for eksempel hvorfor Irmin-sul allerede på 1100-tallet måtte bøye seg for Jahve og hans stedfortredere på jorden.
Og hva Irmin-sul egentlig symboliserer. Troen på livet og evig liv gjennom reproduksjon.
Og hva som egentlig er meningen med livet, dersom det ikke finnes en himmel eller et helvete, og meningen dermed ikke er å være lydig mot Jahve og jobbe for andre i slaveri.

Selv måtte jeg lese «The Selfish gene» for å forstå at meningen med livet er reproduksjon. Hadde barnelærdommen om Idunsine røde epler som grunnlaget for gudenes, og menneskenes, «evige» liv fått synke inn, uten påvirkning av giftige  semmittiske monoteistiske ideer, ville boken til Dawkins kun vært en bekreftelse på det jeg da allerede hadde visst. I stedet blir det for meg Odin sin eldgamle lære og kunnskap som nå bekrefter det Dawkins m.fl. nylig har gjenoppdaget etter 1000 år med mørke og løgn. Like greit egentlig.

Dersom du nå fortsatt tror på løgnen om at Irmin-sul bare var en stolpe germanske folk trodde holdt himmelen fra å falle i hodet på dem, eller fortsatt ikke forstår at reproduksjon er den eneste måten man kan få «evig» liv på, så vil jeg anbefale både Snorre sin Edda og Dawkin sine bøker om emnet.

«Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri

Om du nå også forstår at Jesus verken har, eller ville ha, noe som helst med Jahve og løgnene hans å gjøre, og at han, som Odin, snakket om helt andre ting enn det vi, nå i mer enn 1000 år, har blitt fortalt at de snakket om, så kan du også ta disse ordene med på veien:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.  Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Advertisements

43 thoughts on “Våkner Odin?

  1. Smukt!!

    Det var vist ikke Freja, der var i besiddelse af ungdommens æbler, men derimod Idun.

    Jeg mener desuden at det var Odin personligt, der tog til Hel for at få Balder tilbage (og ikke Hermod).

    • Ja, det var visst det. Det gikk litt i surr her.
      Ikke så lett når Odin hadde både Frigg og Frøya, og enda en tredje, Idun, som hadde ansvaret for eplene.
      Jeg rettet det i posten. Takk, for korreksjonen.

      Om det var Hermod eller Odin, er jeg usikker på, da jeg har lest begge deler, uten å huske kildene for de ulike historiene på strak arm.
      Det samme har visst andre også.
      http://nn.wikipedia.org/wiki/Hermod

      Teorien fra wikipedia om Hermod som den døde kongen Heremod fra Beowulf, styrker jo sannsynligheten for at Sleipnir, eller likbåren og døden, er eneste veien til Hel.

  2. «Kjennetegnet ved religioner er jo troen på noe overnaturlig som ikke eksisterer…»

    Ja, det er bedre å tro på det overnaturlige som eksisterer… Hah! Bare kødder; jeg skjønner jo at det ikke var det du mente.

    Men når det gjelder «kjennetegn på religion» er det vel sånn at det egentlig ikke eksisterer noen entydig og presis definisjon på hva religion egentlig er, så da blir det vanskelig å hevde at verken det ene eller det andre verken fortjener eller ikke fortjener betegnelsen.

    «… så vær fornuftig og følg politiets oppfordring om ikke gi henne noe.»

    LOL

    «Nøyaktig hva Fenrisulven symboliserer vet jeg ikke, men det er ikke mye godt i han. »

    Fenrisulven er Marxismen. Og Midgardsormen er Banken.

    Veldig bra artikkel og en meget interessant tolkning av taskenspillet til CB. Forøvrig bør du dra til nærmeste Odinshall og søke jobb som… hva blir det da, skriftlærd?

  3. Ja, men de tror jo at en eventuell Gud står over naturen og dens lover, likevel tror de at han finnes.

    Nei, men i lys av andre religioner, de semittiske spesielt, er det jo nettopp det overnaturlige som er fellesnevneren og mest tydelige kjennetegn.

    Ja, både Sigyn sin slekt og Jotun-slekten er jo til alle tider kjent som rotløse og landløse omstreifende folkeslag. Lystig musikk, sang og dans og gode taleevner gjerne kombinert med liten eller ingen respekt for sannhet og andres eiendom, gjorde vel at disse allerde på Odins tid ble ansett for å være en god match.

    Tror du har rett i det med penger eller finans-systemet som Midgardsormen. Også i bibelen er en slik orm nevnt. Og det er profetier om at anti-krist skal oppstå fra det «evige havet». Tolket av noen som valutamarkedet, eller der internasjonale pengestrømmet til slutt møtes. Hos pengevekslerne med andre ord.

    Fenrisulven må vi tenke mer på, tror jeg. Om du ikke allerede har gjort det, og vil forklare mer om teorien.Cluet tror jeg er de ikke eksisterende ingrediensene i Gleipnir, båndet som holder han.
    http://en.wikipedia.org/wiki/Gleipnir.
    Forresten, Marxismen er jo bygget på ikke eksisterende eller målbare forutsetninger og antakelser, men det blir andre veien.

    Ja, liker ikke at påstå at CB er jotun, men finner det vanskelig å tro at man kan vite så mye som han, og Nathaniel også forøvrig, uten å skjønne hele tegningen.
    Han selv er heller ikke akkurat redd for å stemple andre som jøder.

    Ellers hadde han en god teori, eller profeti, om hvordan Obama, vil bli skrevet ut av showet gjennom en hvit attentatsmann.
    Når man vet hva man selv vil, eller enda bedre hva de andre, de som styrer, vil, så er det trolig ikke så vanskelig å være profet. Fordi, det er faktisk ingenting som skjer uten at noen vil det skal skje. Å få «lyset fra himmelen» som CB kaller han, brent i evigheten, og ut av virkeligheten, like fort som han oppstod, er det trolig mange som vil. I billedlig forstand, i form av et falskt attentat.Som vi etterhvert blir mer og mer vant til.

    Så et sted at noen heller kaller «konspirasjonsteori» for helhetstenkning. Det er et godt ord. Det er helheten og ikke detaljene som teller.

    • Jeg tror den største feilen man kan gjøre med mytologi, er å tro at bare en tolkning er rett. Mytene var mentale verktøy, og på samme måte som en øks har sin form så man kan bruke den på mange måter, var det de mytene som kunne forstås på flere måter, som hadde størst mulighet til å bli spredd.

      Et vulgert eksempel, er sangen kjerringa med staven, langt oppi hakkadalen, som man forstår kan tolkes grisete når man har blitt voksen.

      • Ja, det har du rett i, og kanskje jeg også burde sagt at dette er min tolkning, Selv om jeg finner at f.ex. Finnur Magnusson allerede i 1820 hintet om det samme.

        Jeg forholder meg også til teksten og det som står svart på hvitt, i motsetning til andre som i frykt for sitt stilling og sosiale status ikke kan legge seg ut med åpenbare tidligere feiltolknonger.

        Hva man tror er opp til en selv. Men, vær så snill og se på det selv, ikke la noen fortelle deg hva det betyr, slik alle til dags dato later til å ha gjort.

    • Jeg har sett litt på linken din, og skal se mer på den. Noe er interessant, slik som forståelse for arvemasse og Vegtams generelt imøtekommende holdninger til mytene.Våre forfedre var ikke idioter, slik mange andre tolkere later til å ha som grunnholdning.Der er Vegtam på rett spor.

      Det er ellers lite nytt i Vegtams tolkninger, mye repitisjon av gamle PK tolkninger.

      Jeg skal som sagt se mer på dette, men vil foreløpig påpeke noen åpenbare feil hos Vegtam.

      1. Odin og Mimirsbrunnir: (Mime hos Vegtam)

      Om man leser teksten selv, slik alle må gjøre, på originalspråket, finner man noe helt annet enn det som vi er blitt fortalt står der.. Til støtte i det arbeidet, finner man mange ulike tolkninger og oversettelser av andre.

      Jeg forholder meg her til Frederik Hammerich sin bok Nordens Ældste dikt av 1876, hvor han tar for seg nettopp Voluspå.

      Der kan man lese versene 22-25 i sammenheng.
      22:

      Ask vet jeg stande
      heter Yggdrasil højtræet,
      vandet med hviden skumvand;
      deden kommer dugge,
      som i dale falde,
      og den algørn ud over Urds væld stander.

      23:
      Deden komme møer
      mangt vidende tre,
      fra sal hin,
      der ved træet stander;
      Urd hede der en,
      den anden Verdande
      tavlen de skar i
      Skuld hed den tredje:
      De lov lagde
      de liv kåred,
      skifte, skikke tids børn skæbnen

      24:
      Ved hun Odins-øjet fjælet
      udi hint Mimers ædle brøndvæld;
      Nu sin mjød –
      Mimer hver morgen drikker
      af pant fra valfader,
      Ved i end mer, eller hvad?

      25:
      Ved hun Hemdalshornet fjælet
      under en himmelvant hellig stamme;
      over den øses elvfos, ser hun,
      af pant fra valfader.
      ved i end mer, eller hvad?

      Her ser man, som man også kan se selv, i alle originaler at Odin slettes ikke la øyet i brønnen for å få drikke og få kunnskap, istedet står det at han la øyet i brønnen, slik at Mime skulle få drikke av øyet.
      Jeg kommer med en lengre post om denne forfalskningen av historien om en stund.+ annet lignende.

      Som vi ser er ingenting nevnt om kunnskap noe sted. Det er rett og slett oppspinn at Odin søkte kunnskap, både i brønnen, og på treet.

      Og i vers 25 ser vi at den hellige stammen, MIma-meidr, stammen med vinger som jeg har omtalt nøye over, hver dag skal sprøytes med «aurgum forsi» på originalt språk, hvitt fosse-skum/sprøyt på norsk, fra Odins øye. Hva kan dette være?

      Kort og brutalt: Det er sæd, fra Odins enøyde organ.
      «Kuken er heldigvis blind» sier noen, men den er egentlig enøyd.
      Det var den han la i «brønnnen».Under Yggdrasil/mima-meidr/irminsul/Vingameidr/livmoren.

      Hvordan dette i følge alle offisielle PK tolkninger kan bli til en myte om at Odin skulle drikke av brønnen, når det står svart på hvitt noe helt annet, ville for meg vært helt ubegrepelig dersom jeg ikke, som Odin, var jotun-wise.

      2. Yggdrasil: (Yggdrasil hos Vegtam)

      Ygg kan bety Odin eller Gud. Yggdrasil blir da gudebæreren.
      Guder, slike som jotunguden Jahve kan være skremmende, så kanskje Vegtam har litt rett der også.
      Yggdrasil betyr dermed gudebæreren.

      Det er menneskene som bærer gudene, og ikke omvendt, aldri har jeg hørt om en gud som bærer mennesker, kun omvendt.

      Menneskene kommer fra Yggdrasil, livets tre, de faller som dugg i alle daler. Derfor sier (mener jeg å huske) Høg,Jamhøg og Tridje i Gylfaginning at Yggdrasil er gudenes kjæreste tre.

      Treet bar jo også, slik jeg har beskrevet, Odin i 9 måneder, så kanskje navnet kommer derfra også.

      Yggdrasil er derfor livets tre, Mima-meidr, m.m., eller livmoren.

      Dette, og stykket

      https://ravnagaldr.wordpress.com/tag/mima-meidr/

      vil gjøre at du aldri mer kan lese odins runesang, fra Håvamål, som du finner her i dette stykket:

      https://ravnagaldr.wordpress.com/2012/08/19/religios-hedning/

      uten å forstå hva Odins runesang, og livet, egentlig handler om.

      Håper du er seriøst interessert i det germanske livssynet, som er helt ulikt jotunvåset vi kjenner som religioner, og ser nøye på disse få eksemplene, for å forstå hvor galt det står til med den offisielle forståelsen for vår egen kultur, og sannheten.

      Som jeg sier, Odin har nå våknet, hos flere enn meg.

      Og, står det ikke da også at han skal diskutere med Mime, slik jeg og du med flere gjør her i denne artikkelen og i kommentarene.

      Det Odin trolig lurer på, nå når det nærmer seg Ragnarok, og det han vil diskutere med Mime sitt hode, han som vokter Urdabrønnen og treet over, er om det er for sent å snu den negative fødselsraten i MIdgard.

      Jotnene har lurt oss:

      Først ved å la Odin sove i tusen år.
      Deretter til å bli uproduktive genetisk.
      Og til sist åpne Midgards porter på vidt gap for jotner, rimturser, muspelsønner og annet, som erstatning for våre egne barn.

      Det første ordnet kristendommen, Loke Og Sleipnir.
      Jotunparagrafen fikk Wergeland fjernet. Slik at jotnene kunne komme inn og forberede videre storinnrykk av fremmede tropper, mens marxismen ordnet med perversiteten, kjønnnsforvirringen og den påfølgende genetiske uproduktiviteten.

      Spørsmålet Odin har til Mime, er trolig dessverre allerede besvart, negativt, gjennom profetien om Ragnarok.

      Og da kan du lese Harbardsljod, og forstå at Odin egentlig var den milde som søkte fredelige løsninger, mens Tor hadde en mildt sagt mer destruktiv holdning til Jotner og andre fra Utgard
      .
      Dette diktet har dessverre frem til idag vært umulig å forstå, for andre enn de innvidde (ikke meg heller).

      Ingen andre enn Odin og Co. kunne vel forstå at Midgard noengang skulle bli så full av jotner og annet som det nå er.
      Og ingen kunne vel noengang tidligere forstå hvordan Odin noengang kunne komme til å hilse Tor med å si til jordas sønn, at moren hans var død.

      Det er rett og slett på tide å våkne opp, slik Odin nå endelig gjør.

  4. En bør kanskje heller ikke glemme at Æsene var av jotunslekt på morssiden – de fleste av dem … kanskje alle?
    Hvilken konklusjon skal man trekke av det?

    • Alle ikke-afrikanere har litt neandertaler-gener. Jotnene har bare mer enn andre, antageligvis. De har ihvertfall mye av de samme ansiktstrekkene: Kroknese og skrå panne.

      Alle er i slekt, men det betyr jo ikke at man vil ha hele slekta boende hos seg hele tiden…

      • Jeg tok feil tidligere, så jeg kan bekrefte at den lille underscoren er lett å overse, og kan skape forvirring.
        Forøvrig påpeker jeg nå ulikheten i navnene her, i tilfelle dere ikke skulle bli enige om opphavretten.
        Jeg foreslår at dere linker til eldste innlegg, fra hver av dere, og den som var sist gjør endringer.

      • Mellomrom-Hund vs. Underscore-Hund. Hvem har odelsretten til navnet sitt? Og teller fartstiden på Disqus med i oppgjørets time?

        Hva gjør du her, Underscore-Hund, ble du lei lukten av kristenmannsblod? Eller har du oppdaget at det står jotunsønner bak importen av muspellsønner til Åsgard?

  5. Ja, det ville jeg også si.
    🙂
    Ihvertfall ikke slekt som alltid klagde, følte seg tilsidesatt, og hele tida satt pisse-sur på rommet og tenkte på dette, og planla hevn.

    Men, når det er sagt, jeg kommer med et mer seriøst svar til Tore Hund senere, fordi jeg tror ikke hans påstand er rett.
    Mime er jo, som jeg ser det, ikke en person i det hele tatt, men en rolle som vokter livets tre.

  6. Jeg er selvsagt enig i at mytene og symboler generelt kan tydes på forskjellig vis. Og at de forskjellige tydningene kan være mer eller mindre riktig. Men der finnes nok også uriktige tydninger.
    Å tyde myter/symboler er ingen eksakt vitenskap. Men man bør gjøre seg bruk av en metode som leder fram mot sikker viten.
    Jeg forstår begrepet «tydning» slik:

    1. Alle data som angår saken må bringes fram.
    2, Tyding er en induktiv mental prosess, ikke en deduktiv prosess. (Tolking er en deduktiv prosess)
    3. Mytens/symbolets realinnhold må ha med virkeligheten å bestille; det er en del av virkeligheten.
    4.Å forstå en myte vil si å bringe for dagen et kausalt forhold i virkelighetens verden.

    Eks. Hva er det i virkelighetens verden som best svarer til de fakta som er knyttet opp til symbolet Odin, og som passer inn i den kontekst myten ellers tegner opp?

    Svar: Nåbevistheten.

    …Men vi kommer tilbake til saken…

  7. Jeg har ikke tolket symbolet Odin. Det ser du vel?

    Jeg tror også at Odin er «alt», ikke bare nåbevisstheten forresten, men også fortid og fremtid.

    I tillegg tror jeg at Odin var en person engang. Som utviklet et livssyn som tjente det folket han var høvding for.

    Odins øye slik jeg forstår det her, er alle menns «øye», og mimes tre og brønn er alle kvinners forplantningsorganer.

    Reproduksjon må jo være det grunnleggende i enhver stamme, folk eller kultur.

    Etter kristendommens inntog er jo bevisstheten rundt dette, som vi kunne kalt barne- og familiepolitikk, forsvinnende liten.
    Istedet for at folket skal bli mange, slik jødene også har skrevet i GT, så skal det i kristendommen hentes inn andre folk, «gjør alle til mine læresveiner»:

    Fint om du kunne vært litt mer konkret i din kritikk, så kan vi diskutere ett og ett punkt.

  8. Riktig, du har ikke «tolket» Odin, men Vegtam har tydet symbolet Odin og er kommet til at Odin er identisk med nåbevisstheten, DVs Odin = nåbevisstheten.
    Du sier at Odin er «alt» – men da har du forlatt virkeligheten, din «tolkning» har intet med virkeligheten å bestille da intet i vår kjente verden kan eksistere i fortid, nåtid og framtid samtidig.
    Du snakker om tolkning, jeg snakker om tydning – trolig er det snakk om to forskjellige ting, to forskjellige prosesser?

    Jeg bet meg ellers merke i at Sleipner ble tolket? til å være likkisten, siden Hermod dro med Sleipner til Helheimen. Betyr dette at Odin dro rundt i en likkiste når han var ute å fòr men Sleipner.

    For meg er myten intet eventyr, men noe som også foregår i dag. Og til alle tider.

    Jeg tror ikke jeg kritiserer deg i særlig grad, jeg undres vel mer over hvordan du har gått fram for å komme fra symbolenes bokstavinnhold og til symbolenes realinnhold. At likkisten tar seg fram på 8 ben er ikke nok for meg til å si
    Sleipner=likkisten.

    • Tror du at Odin red eller rir på en 8-fotet hest?
      Eller at jeg nå mener at han blir sendt rundt på en likbåre?

      Det står svært lite i kildene om Odins bruk av Sleipnir, men det er mange fantasier og tolkningenen om dette.
      Så vidt jeg vet holdt han seg i ro, eller når han oppsøkte andre så står det ingenting om at han red på Sleipnir.

      Her er en annen versjon av gåten om en 8-fotet hest. Etter min smak blir den gåten litt for enkel:

      What horse is this?
      It is the horse of Bagri Maro.
      What should we say of its legs?
      This horse has eight legs.
      What should we say of its heads?
      This horse has four heads. . . .
      Catch the bridle and mount the horse.

      Den er fra India. Vi tilhører jo den indo-europeiske språkgruppen, så ikke annet å forvente enn at det også er likheter i mytene eller historiene om du vil. jfr. også Audhumla og indiske hellige kyr. Og se på kart over laktose-toleranse, og forestill deg hvilken betydning, husdyrhold og melk har hatt på utviklingen av vår rase.

      Enig i at det ikke er eventyr. Langt ifra. Det er visdom.

      _Fortiden, skaper nåtiden. Nåtiden og fortiden skaper fremtiden. Dette er jo hele poenget med de tre nornene. Sammen vever de skjebnetråden til hvert menneske som faller ned fra livets tre.
      Derfor henger alt(tiden) sammen, og Odin som symbol kan være et symbol på «alt».

      Man kan vel heller ikke si at min tolkning gjør Sleipnir til noe reelt. Det er vel heller de som inisisterer på at Sleipnir var en hest, ferdig med det, som vil realisere.
      For meg er det et bilde på Odins lange fravær(søvn/sleep). Og hvem som ønsket han død visste vårt folk før, og vi ser det nå i ettertid og samtid, hvem som ønsker oss bort.

      Det er forresten diktene som er de beste kildene, ikke alltid fortellingene og gjenfortellingene.

    • «… intet i vår kjente verden kan eksistere i fortid, nåtid og framtid samtidig.»

      Verken fortid eller framtid eksisterer som annet enn minner og forventninger, så ingenting kan heller eksistere i dem. I mellom disse to finnes øyeblikket som en tynn slisse av tid, så matematisk kort at kanskje heller ikke dét eksisterer. Det kan være det er tiden som ikke eksisterer. Isåfall er enten utsagnet meningsløst eller så eksisterer alt i vår kjente verden nettopp samtidig siden all tid ellers må være ett.

  9. Jeg har stor sympati for mange av dine tydninger av symboler og myter, og er vel innforstått med at ting kan forstås på forskjellig vis. Jeg godtar det. Jeg godtar dine synspunkter rundt Ygdrasil som en mulig måte å forstå det hele på, dette fordi du ender opp i virkeligheten.
    Om Sleipner sa du:

    «Likbåren er grå og har åtte føtter, når 4 mann bærer båren med den døde. Det var Odins død Loke fødte, eller som vi forstår, en dødslignende lang, lang søvn.»

    Jeg har nok misforstått dette med likbåren; du sier jo her at det er Odins «død» Loke fødte, og det kan jeg godta – med litt besvær.
    Men at dette er en dristig tydning, vil jeg nok fremdeles mene, men jeg skal ikke mase mer om dette.

    Jeg vil heller be deg om å foreta en tydning av Symbolet Naglfare, da jeg selv har en smule problemer med dette symbolet. Hvorfor skulle dette skipet være egnet for Muspel, Surt, Muspelsønnene og Loke til å bekjempe Æsene med?

    • Naglfare: Det er bygd av uklipte negler på våre døde, slik det fremkommer her, med henvisning til andre indo-europeiske lignende symbolismer, så tenker jeg at det må bety:

      Når den tiden er kommet at vi har så lite respekt for vår historie, våre røtter, og hvor vi kommer fra og våre forfedre generelt, at vi gravlegger våre døde (foreldre oftest) ustelte, uklipte negler/(hår kanskje), så vil skipet fort bli ferdig.

      Vi vil da, samtidig, antageligvis også ha så lite respekt for oss selv, vår egen kultur, og våre egne barn, at vi også vil tillate Loke og hans allierte å bringe inn i MIdgard, muspellsønner, jotner og andre uheldige elementer.

      Han kan da ta det ferdige skipet, vårt eget totale moralske forfall altså, og vår dekadense, og bruke det mot oss. Slik vi nå ser skjer.

      Når vi ser hvordan våre gamle blir stuet bort på gamlehjem for lut og kaldt vann, mens det øses ut millioner på hver Muspelsønn som kommer til landet, så ser det ut som skipet var ferdig for lenge siden og allerede satt i rute, i mine øyne.

  10. This is an excellent interpretation and I believe it to be correct. Odin is us and we are Odin. The only god in the sense of God like Yahweh is TiwaR (Tyr). The transition from the cult of TiwaR to the cult of Odin occurred at a time when deaths among the Germanic people were astronomical — when they migrated into present Germania and were invaded by Huns and Romans and each other. Tyr = Yahweh = Zeus = Jupiter. Tyr is the transcendent God whereas as Odin is the immanent «human» god.

    • Thanks.

      This was new to me, about Tyr, I will think more about it.
      Lately I found that Ymir is Yahwe, the forefather of jotnar.

      And Buri, though not a «God», but our forefather is the good guy.
      Jahve is the jævel, or devil. Like diabolos, dja-vo-los. Yawhe/Ymir.

      Also I found out that bury and burn have to come from Buri.
      Considering two ways of «recycling» dead people. To bury and to cremate.
      Like this also was two different customs through different times.
      The time when they put people in the earth, and when they burned them.
      Also maybe mourn comes from mound.

      And to be born, comes from Bor, Buris son and Odins father.

      When I’m at it. I may also add that Aurgelmir, the first part of his name, Aur, means earth or soil in Norwegian.
      From earth you came, too earth you will go, they now made us say in Norway, the priests when burying people.
      In US at least they say from ashes to ashes, from dust til dust. Both variants.
      Still leaving out the old option which is the true one, «from Buri to Buri.»

  11. Siden Jahve er den slemme gutten – i høyeste grad en psykopat – blir jo motstanderen til Jahve den snille gutten. Hans navne er Diabolos= løgneren ( han bestrider Jahves framstillinger og blir dermed gjort til løgner), Satan=Motstanderen(til Jahve) og Lucifer= Lysbæreren. Og som lysbærer sprer han innsikt, kunnskap og forståelse rundt seg til menneskene. Også om Jahves ugjerninger. Det er som lysbærer han er Jahves motstander. J. er den virkelige løgneren.

    Men denne tydning er selvsagt ikke reklame for satanisme. Vi åsatruere har våre lysbærer blant æser og vaner, og særlig da Odin, og trenger selvsagt ikke ha noe med Lucifer å bestille.

    Alle religioner har sine lysbærere,

    • Jeg har lest i to bøker, en fra biblioteket, som jeg ikke husker navnet på, og denne:
      http://www.bmonline.no/download/Norronafolket.pdf
      (veldig tvilsom, men interessant fra ca. halvveis i boken).

      Hvor det hevdes at ordet jævel/jevil/djevel kommer fra Jahve.
      Jeg tror på dette, og tror at norsk er et eldre språk enn engelsk, som har formene evil, og devil fra samme rot.

      Diabolos, når man vet at v og b er like lyder som kan byttes om, slik som i spansk språk, kan også leses/uttales til å komme fra samme kilde, dja-vo-los (javolos).

      Når man da leser Norrøn mytologi, og starter med Buri, som hadde sønnen Bor, som hadde Odin, så blir jo Buri vår stamfar/Gud.

      Mens, jotnene hadde Ymir/ Aurgelmir, som jeg tror er Yawhe.
      http://en.wikipedia.org/wiki/Ymir

      Yahwe eller Ymir var vår satan, og Odin, som har gitt opphavet til ordet Ond har en gang vært jotnenes satan, og kanskje også Lucifer som du sier, kommer fra det motsatte av løgneren Jahve.

      Vi hører lite om Buri, men jeg tror som nevnt før at ordene to bury og to burn kommer fra ordet Buri, de er bevart i engelsk, men fjernet fra norsk språk, trolig fordi de ville avslørt viktigheten av Buri. Og ikke så lett fått han i glemmeboken, slik man ville.

      Begravelse og brenning er som kjent to måter å sende døde folk til Gud/Buri. jfr. Haugalderen og brennalderen også.
      Jeg tror også nå at ordet to be born, kommer fra Buri/Bor. Fødsel og død har altså hatt noe med disse to gamle «gudene» å gjøre. Far og sønn. Boren er jo også norsk for fødsel.

      Jeg lurer også nå på om ordet to mourn, kommer av ordet mound(gravhaug). Fødsel og død og sorg er jo urgamle begreper som veldig sannsynlig har fått navn fra urgamle guder.

      Når jeg nå tenker på Aurgelmir/Ymir, så betyr jo Aur jord på norsk.
      Derfor forundrer det meg ikke at geistligheten har fått inn at vi nå sier:»fra jord er du kommen, til jord skal du bli».
      I usa har man to alternativer, jfr burn/bury, :
      «From ashes to ashes from dust til dust»

      Mens ingen sier det man trolig skulle sagt, og trolig sa før: Fra Buri til Buri.
      Istedet er det altså jotunguden ymir / Aur, som har sneket seg inn.

      I religionsfrihetens navn velger jeg å tro at det kan være slik. Selv om det foreløpig er litt tynt med håndfaste beviser.

      Jødene tror jo ikke på et liv etter døden selv, de skal legges i jorden, Aur, og så er de hjemme. Og aldri brennes i hvert fall.

      Istedet har de prakket denne jordguden på oss, for å skremme oss til lydighet og selvutslettelse. Og samtidig fått fjernet Buri helt fra bevisstheten vår.

  12. Du har sikkert helt rett i at tingene kan tydes som du gjør.
    Det kunne kanskje være verdt å se ting også fra et et annet utgangspunkt, DVs, legge andre premisser til grunn for tydningen.
    På Vegtams Nettsider har man lagt til grunn at den norrøne skapelsesmyte i hovedsak dreier seg om forming eller skaping av psyke og bevissthet. Som et eksempel hitsettes tyding av begrepet Bor/Bør:

    Bur var sønn av Bure. Navnet staves også Bor eller Bør. Navnene er etymologisk i slekt med Bure, men Bør synes å vis til et høyere utviklingstrinn idet navnet kan bety: 1) Det bærende, 2) Det som omslutter fostret i bæreperioden, 3) medvind. Det er altså snakk om en videre strukturering av psyken, men hva vi står overfor, går fram av symbolet de tre Børsønnene. Bør var gift med jotunkvinnen Bestla eller Belsta. Navnet har sammenheng med ordet belja; brøle, skrike, styrte fram med stor larm. Stavelsen sta har sammenheng med vårt stad eller sted. Bestla kan dermed oversettes med: stedet for en stor og skremmende larmer eller beljer. Når denne beljeren blir gift med Bur, betyr det at dette skremmende blir temmet av den som alt er boende, det vil si har sikkert tilhold i psyken; det blir identifisert og nøytralisert. Det blir stadfestet i psyken og inngår som forstått inngravering. Avkommet til Belsta og Bur er de tre Børsønnene: Odin, Vile og Ve. Og som vi senere skal se, kan disse symbolene tydes som nåbevisstheten, viljen og erindringsinngraveringene. Vi har dermed fått en fullstendig differensiering av psyken, og resten av skapelsesberetningen er fortellingen om den videre og mer detaljerte psykiske skapelsen. Når Odin, Vile og Ve dreper Yme eller Aurgjelme, er dette ensbetydende med at bevissthetskreftene i individet «dreper» det skremmende, usikre og farlige. Angsten og redselen blir oppløst ved at fenomenene blir forstått og inngravert i psyken som forstått psykisk materiale. At de fleste rimtussene måtte stryke med i denne prosessen, er selvsagt. I grunnen er det samme sak. Bare Berggjelme og kona hans reddet seg.

    • Ja, det kan være flere dimensjoner i dette.

      Men, først. Bør, slik det har overlevd i enkelte dialekter, min egen vestlandsdialekt som en, betyr det som blir båret.
      «Ei god bør» = en passende stor mengde å bære. 1 og 2 hos deg da, er jeg ikke ening i.
      Men, det kan også bety som du nevner, god bør, som i seiling, det som bærer. selv om dette for meg er en særbetydning fra et spesifikt område(seiling).
      Det vil gi deg rett, men du har da splittet opp det samme i tre punkter, istedet for kun å ha ett punkt/en betydning.

      Jeg har også sett denne Bælje tolkningen, som må ha rot i ordet å belgje, som en belg i en smie, hyle og skrike for alle lungers kraft.(tømme seg altså for luft).
      Jeg finner ikke den sannsynlig, foreløpig i alle fall.
      Kun litt mer sannsynlig finner jeg betydningen beist. Dersom hun virkelig er gyger, noe jeg betviler.
      Ellers er jeg foreløpig blank på dette området.

      Odin, Ve og Vilje, finner jeg sannsynlig er ment som ånden, helligheten, og viljen. Disse tre sammen knakk villskapen og ondskapen i Ymir.
      Her er jeg som du ser mye enig med Vegtam. Disse tre gode karakterene temmer det ville (beistet?).
      Jeg skriver hellighet om ve, der mange ville tatt med guddommelighet også, fordi ordet ve betød steder der man dyrket «gudene» i gamle tider.
      Jeg tar ikke med dette ordet fordi jeg mener at guder/guddommelighet, slik alle i dag forstår guder, som noe over-naturlig, etter min mening ikke har noe med det norrønne å gjøre.
      I stedet er det forfedrene som er hellige, og som skal holdes i ve. Taes i vare. (Slik vi selv også må ta oss selv i vare).

      På siden:
      Bestla blir kalt gyger i NM. Og er datter av Bolthorn, som påstås å være Jotun, selv om ingen vet hvem foreldrene hans var.
      Man tror også at Mimer kan ha vært hans sønn. Han også feilaktig forstått som jotun.
      Mimer er jo, ifølge mitt syn, som jeg har vært inne på før, ikke en person, men et bilde på fruktbarheten. Han som styrer Mima-meidr og «brønnen» under.
      Jeg synes det er interessant at Mime, som betyr å kopiere/replikere/gjenta/etteligne/forestille, kan forstås som mysteriet rundt biologisk replikasjon.
      Ordet «meme»(mim) som Dawkins sies å ha funnet opp har også samme betydning, når det gjelder ideer/ord.

      Bolthorn kan da også være et bilde.
      Her, hvor jeg forklarer min forståels av vers 25 til 30 av Fjolsvinnsmål, vil du se at Bolthorn også kan være våpenet til Odin, Gungnir/navlestrengen.
      Du kan rulle forbi diktet og finne versene forklart etter diktet.

      De 9 storgaldrene som Odin fikk høre fra Bolthorn og «væsken» han fikk, melk eller mjød, «ausinn Odreri», kan han ha fått gjennom navlestrengen.
      9 galdrer, en for hver måned.

  13. Du sier:
    «“Ei god bør” = en passende stor mengde å bære. 1 og 2 hos deg da, er jeg ikke ening i.»

    Om fosterhinne (og kanskje morkake) har vi i det minste på dialekt ordet «etterbyrd» og byrd har samme etymologiske opphav som «bør». Og fosterhinnen er i tillegg bærende på fosteret.

    I Etymologisk Ordbok finner vi:

    Bør II: (baare, redskab til at bære eller trille noget frem paa: bærebør, trillebør) … …»baare»,,,

    …Så jeg tror vel jeg må holde fast på hva som er hevdet på Vegtams Sider. Og dette er i høyeste grad viktig for enhver tydning av navnet Bør/Bor, og dermed klarlegging av hva vi står overfor.

    • Har du link til denne ordboken?

      Og hva er Bør I, ser du har Bør II, som forøvrig er av formen båre.

      Noen sier sikkert trillebør, men på min dialekt og mange andre heter det man bærer i båre, eller trille-båre.

      Birth på engelsk er forøvrig også samme ord, som byrd og bør.

      Og byrden, det som bli bært er barnet, og tillegg kommer det man også har bært på, morkaken. som da blir kalt etter-byrden.

      Men, dette blir detaljer.

      • Nei, jeg har ikke sett noen link til Etymylogisk ordbok av Hjalmar Falk og Alf Torp. Ringstrøms antikvariat. Oslo 1994. Utkom først i 1903-1906.

        Bør I:(gunstig vind), sv. dial. byr «medvind» (sv. børfast «liggende stille af mangel på gunstig vind»), oldn. byrr, m.= øfris. bur «vind»
        ……………….
        osv

        Se ellers:
        http://snl.no/

        Anatomi og fysiologi

        bør – dyrelivmor

        livmor hos dyr.

        Leksikografi

        bør – seilvind

        vind i den grad den er brukbar til å seile med, medvind; derav medbør, motbør.

        Leksikografi

        bør – bebygd sted

        egentlig et bebygd sted, en bø eller gård med åker og eng, buskap og hester, og et bestemt samlet huskompleks gruppert omkring tunet. En bør var sentrum for en sosial institusjon, der gjerne s
        ——————————-

  14. Når det gjelder Dawkin og hans begrep «mem» , er det å bemerke at begrepet i vesentlig grad er identisk med begrepet «mnem» hos Eugen Bleuler i hans verk Mekanismus, Vitalismus, Mnemismus.
    Dog: Dawkin legger større vekt på den replikerende evnen til memet/mnemet.

  15. Tilbaketråkk: Dagens sanger |

  16. Ja, den er veldig bra. Selv om den egentlige betydningen av Irminsul/Yggdrasil/Mimameidr ikke kommer klart nok frem etter min mening. Betydningen som symbol for kvinnens livmor, reproduksjon og familien/slekten/folket, jfr. familietreet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s