Sylvia Stolz

Gasse-Geir hadde en artikkel nylig hvor han hevdet at i Nürnberg-prosessene var ikke fakta eller beviser nødvendige. Det høres utrolig ut, men han viser til mandatet og instruksene gitt til retten av de allierte landene som hadde vunnet krigen og som i etterkant organiserte Nürnberg-prosessen. Denne prosessen som for mange av de som har sett på den  nå fremstår som en komplett parodi på lov og rett.

Den amerikanske sjefs anklageren Robert H.Jackson sa også dette: «As a millitary tribunal, this tribunal is a continuation of the war efforts of the allied nations».
Altså, Tyskland hadde kapitulert men de allierte fortsatte krigen i militærdomstolen.

Jeg har også sett litt på Gasse-kanalen og kom der over en kort film med Sylvia Stolz, en kvinne som jeg ikke hadde hørt om før. Jeg har nå lest litt mer om henne og sett flere filmer hvor hun informerer om sitt syn på lov og rett i Nürnbergprosessene og om sitt syn på lov og rett i dagens Tyskland.

Sylvia Stolz. Advokaten som fikk tre og et halvt års fengsel for å gjøre jobben sin. Hun la frem beviser i retten. Beviser som trolig ikke kan vurderes uten at man får tvil om noe som det ganske enkelt ikke er lov til å tvile på i Tyskland. Holocaust.
For en heks dette må være.

Jeg forstod at ikke alt er som det skal være i Tyskland, da tysk Høyesterett i fjor bestemte at det ikke  var i strid med  Tysklands Grunnlov at tyskere skulle kunne pålegges ansvar for gjelden til andre europeiske land i forbindelse med finans og gjeldskrisen som verden nå er oppe i. Man må tydeligvis sørge for at kreditorene, de evige pengeutlånerne, ikke taper penger. Ansvarlige land skal visst også slavebindes for all fremtid.
Er det mulig å pålegge ufødte tyskere ansvaret for andre lands gjeld?
Ja, det er visst det, ifølge tysk Høyesterett.

Dette, og det Sylvia Stolz har å fortelle, samt etter å ha sett litt nærmere på tysk historie må jeg bare si at et mer plaget folk enn det tyske tror jeg ikke verden har sett. De er helt klart ikke det folket i verden som syter mest, men det er uten tvil det mest plagede.

Sylvia Stolz er advokat og ble mest kjent da hun i sitt forsvar av Enst Zundel, som var tiltalt for Holocaust-fornektelse, ble båret ut av rettsalen og dømt til tre og et halvt års fengsel fordi hun la frem  beviser som talte i sin klients favør. Dette er forbudt i Tyskland, selv for en advokat hvis oppgave man skulle tro nettopp var å fremlegge fakta som kan bevise en klients uskyld eller rett.

Det viser seg nå altså at Gasse-Geirs påstand var riktig. Stolz forteller akkurat det samme som han. Gasse-Geir nevnte likevel ikke det som er langt verre: At det i tysk rett fremdeles ikke er nødvendig å bry seg om fakta eller beviser. Og, enda verre om mulig, nå er det altså i tillegg blitt forbudt å legge frem enkelte beviser.

Når det gjelder Holocaust så er det altså:  Ytringsforbud, bevisforbud og selvsagt, som vi også kjenner fra «vanskelige»  tema i Norge, yrkesforbud.

Det viser seg altså at «allment kjente fakta», som Holocaust, fortsatt ikke trenger bevisførsel.
Heller ikke er det lov å betvile «allment kjente fakta».
Det finnes ingen definisjon på «allment kjente fakta», fordi disse har aldri blitt verken bevist, dokumentert eller beskrevet.
Man skal ikke spørre om det var teknisk mulig å gjennomføre Holocaust, det er uvesentlig hvordan det skjedde fordi at det skjedde.
Når det viser seg at det beviselig ikke skjedde massedrap inne i Auschwitz, slik alle vitnene har hevdet, så skjedde massedrapene trolig i to låver i nærheten istedet.

Tyskland har en spesialparagraf i forbindelse med Holocaust, som forbyr spørsmål eller bevisføring rundt Holocaust, denne paragrafen kom Høyesterett til at var grunnlovstridig, men samtidig sier de at det kan den være. Tyskland trenger ikke følge grunnloven alltid, på grunn av Tysklands «allment kjente» historie, og på grunn av grusomheten i de «allment kjente fakta» som det forbys å se nærmere på eller stille spørsmål rundt.
Jeg kan foreløpig bare spekulere i om dette prinsippet også ble fulgt i spørsmålet om  Tysklands Grunnlov stod i veien for at tyskere kunne pålegges å stå til ansvar for  andre lands gjeld.

I rettsaken mot Zundel sa en av dommerne: «Det spiller ingen rolle om Holocaust har skjedd eller ikke, det er uansett forbudt å så tvil om Holocaust.»
Dette er jo forsåvidt rett.
Derfor kan retten  fremdeles nekte å få seg forelagt beviser som taler for at Holocaust ikke skjedde slik man antar. At det ikke var industriell og bevisst utrydding av jøder i gasskamre, og at revisjonistene har rett .
Og derfor kan også en advokat idag fengsles i tre og halvt år for å legge frem beviser mot antakelsen.
Og derfor er Tyskland og det tyske folk ganske «fucked», igjen. Når fakta og realiteter ikke er, og heller aldri har vært, det vesentlige.

Du må selv nesten bare se dette foredraget som Sylvia Stolz holdt på en konferanse om ytringsfrihet nylig.

Her kan du også lese hva som ble foreslått allerede i 1941 som løsning på «det tyske problemet». Og se det hatet dette folket har måttet holde ut med.

At vi endte opp med Hooton-planen som går på masseinnvandring til Europa, istedet for sterilisering av alle tyskere, som Kaufman ønsket, spiller ingen rolle.
Utfallet er tenkt å bli det samme: hvitt-folkemord.
Eller, vil Europa og Tyskland våkne i tide?