Home

De som følger med denne bloggen håper jeg har sett at jeg har et ønske om å vite og forstå. For å forstå må man ha informasjon, gjerne variert informasjon for å forstå ting best mulig, selv om ingen forstår så godt som de som kun sitter på ensidig informasjon. Slik de fleste av oss idag gjør.

Alle som er istand til å slå på en tv forstår f.ex. demokratiets fortreffelighet, selv om det med rette kan kalles flertallets tyranni, eller ondskapen satt i system opp gjennom tidene av Europeere, mot andre folk.
Eller sosialismens moralske overlegenhet, i forhold til tanken om at hvert menneske har rett og plikt til å ta ansvar for seg selv og eget liv.

Kognitiv dissonans, som jeg har følt litt på i de siste, er ubehaget man føler når man får tilført ny kunnskap som ikke passer med det verdensbildet man har fra før.
Ett tema for denne bloggen var å sette ting i et historisk perspektiv, vi kan ikke akseptere myten som enkelte prøver å forfekte om at det eneste som finnes er den evige tilstedeværende nåtiden. Ingen fortid, ingen fremtid.

Jeg tror at ideen fra europeisk religion om en fortid, en nåtid og en fremtid, manifestert i Nordisk mytologi som de tre nornene  Urd, Verdandi og Skuld er en svært god ide. Disse tre, hhv. Fortid, Nåtid og Fremtid vever sammen livs-tråden eller «skjebnen» til hvert menneske som blir født. Dette på et personlig og individuelt plan, slik jeg tror det skal være. Livet og skjebnen er personlig og individuelt. Det fleste klarer vel å forestille at det er en sammenheng mellom fortid og nåtid og at disse to utvilsomt påvirker fremtiden.

Det som ikke er til å komme fra er at de samme ideer og mekanismer kan implementeres på gruppe-nivå. I ytterste konsekvens kan man glemme det individuelle og kun tenke gruppe. Denne kunnskapen er enkelte mer nærliggende og familiær enn for andre mer individualistisk innstilte folk, og dermed blir det også for noen enklere å forstå hvordan man skal bruke disse mekanismene for egen personlig vinning, ja som vi stadig ser eksempler på er alle seg selv nærmest når det kommer til stykket..

Dette fenomenet kalles som kjent kollektivisme. Fremtredende og skremmende eksempler på farene ved slik gruppe-tenkning er Kommunismen/Marxismen fra Sovjet, eller også Najsonal-Sosialismen fra Tyskland.

Den Europeiske historiske og «religiøse» kultur var som kjent preget av polyteisme og mangfold. Dette gav seg naturlig nok blant annet uttrykk i stor personlig frihet til tolkning av tro og overbevisning. Det var ikke en sannhet, men flere sannheter.

Da er kontrasten stor til de monoteistiske religionene, hvor det bare finnes en gud og en sannhet. Mange frihetselskende mennesker føler nok også at det samme er tilfelle med vår-tids største religion, sosialismen.

Jeg er, som jeg håper jeg har fått klart uttrykt tidligere, sterkt kritisk til oppkonstruerte monoteistiske religioner, hvis hovedmålsetning er at noen skal styre over en gruppe, samtidig som den skal forsterke og forsvare gruppen som grunnlaget for at noen skal beholde sin styrende posisjon. De fremste eksempler på dette er Jødedommen, Islam og i stor grad kristendommen, selv om denne siste ydmykhetens og tapernes religion nå har vist seg å ikke være bærekraftig og langt på vei allerede er på vei inn i glemselen.

Da står vi igjen med de to andre, Islam, som stort sett er en kopi av den første, og originalen Jødedommen.
Islam har fått gjennomgå på denne bloggen, og det skulle bare mangle. Men, av en eller annen grunn er jødedommen forskånet for kritikk i vår tid. Så også her på bloggen frem til nå.

Før vi begynner å se på Jødedommen vil jeg nevne at jeg som kjent har hevdet en teori om at mono-teisme er grunnlaget for kollektiv tenkning, dog uten at jeg har hatt en evne til å uttrykke dette særlig godt.
Jeg ble derfor glad når jeg fant flere lærde som deler mitt syn på dette. En person kaller Monoteismen for proto-kommunisme, ett godt ord som jeg tidligere ikke hadde hørt.

Jeg nevnte kognitiv dissonans, og beklager om flere skulle få den følelsen når vi når går inn på dette temaet.
Ett tema som har vært svært tabu-belagt etter andre verdenskrig. Som en tidligere god, men likevel spørrende sosialist, kjenner jeg fremdeles både skam og dårlig samvittighet ved å stille spørsmål ved en del av våre tabu.

Jeg kan legge til at jeg gjør det ut fra ønsket om informasjon og kunnskap, og i første omgang kun for å reise spørsmål om dette. Jeg ønsker kritikk og tilbakemelding på ting som fremkommer i de to filmene jeg nå skal legge ut.

På samme måte som da jeg begynte å se på islam på nettet, håper jeg at noen kan komme med tilbakemeldinger som kan overbevise meg om  at det jeg ser er oppdiktet og historieforfalskninger regissert av rassisssster og nazister. Dessverre kom det ingen troverdige motargumenter mot islam, istedet viser seg det at når muslimer blir presset slik de blir nå, både bekrefter og avslører de selv stadig nye dårlige sider ved sin tro og sin levned.

Første film er ett foredrag i 4 deler av Tomizlaw Zunic  om den mono-teistiske tenkemåten, og hans begreper proto-kommunisme, og det han kaller «Homo Sovjeticus» og «Homo-Americanus».

Til slutt kommer denne filmen, som vel er den jeg stiller mest spørsmål til. Dens kristne agenda som fremkommer fra 40:00 til 50:00 gjør den heller ikke mer troverdig, men det er likevel interessant for den som ønsker kunnskap selv om det ikke samsvarer med hva man selv tror. En slik film ville jo vært umulig å få ut idag, selv om det det da altså så sent på 80-tallet tydeligvis var mulig. Hva er det som har skjedd?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s