Home

Hugin og Munin er Odin sine to ravner som hver dag flyr over verden og samler innformasjon om alt som der skjer og om ettermiddagen bringer de nyheter tilbake til Odin. De kan snakke eller kanskje de bare lager lyder, ravnagaldr.

På en eller annen måte hjelper de iallefall Odin med å holde seg orientert om hva som faktisk skjer i verden. Odin er ikke opptatt av detaljer, det overlater han til hvert enkelt menneske. Det Odin er opptatt av fra sitt høysete, Hlidskjalf, er overblikk.
Huginn betyr tanken eller hugen og Muninn betyr minnet eller hukommelsen. Som man ser er ordet hukommelse også bygd opp på samme ordet som hugen. Hukommelse, komme i hu, eller komme i tanken, er altså å få tidligere minner eller kunnskap i tanken. Det er jo denne forståelsen av fortiden og nåtiden som gjør oss i stand til å forstå noe om og, eventuelt om vi har forstått det riktig, takle fremtiden.

   Huginn ok Muninn                                        Hugin og Munin
fljúga hverjan dag                                           flyr hver dag
Jörmungrund yfir;                                       vide verden over;
óumk ek of Hugin,                                     Eg frykter for Hugin,
at hann aftr né komi-t,                            at han ikke kommer tilbake,
þó sjámk meir of Munin.                           frykter det mer for Munin.

*                                                              *

Dette er Odins egne ord i Grimnismål. En grundig og god tolkning av dette store diktet i sin helhet kan man finne her. Fra side 168 i denne boken utgitt i1821 av Finn Magnusen og nå digitalisert av Google.

Ravnegaldr som er navnet på dette nett-stedet kan bety ravne- viser eller historier. Slik Odin får inn nye tanker med Hugin og samtidig minnes tidligere tanker med Munin, håper vi at leserne vil ha utbytte av å sette dagens mange impulser inn i en kontekst eller et tids-perspektiv som det ofte er, sammen med tidligere ideer. Vi håper at dette vil gi mulighet og rom for ettertanke.

Som man ser i overstående vers, frykter Odin både for tanken og minnet, trolig minst på grunn av faren for tapet av noen av dem, og trolig mest på grunn av de store konsekvensene et eventuelt tap vil gi. Kunnskapen om at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens er vel neppe heller ny.

I Norge i dag ser det ikke ut som forståelsen verken er utbredt eller særlig stor for den enorme risikoen man løper ved å miste enten tanken eller historien. Dette ser man over alt, både i media og i den offentlige debatten hvor mange meninger eller tanker rett og slett blir undertrykt.
Vi har i Norge i dag en åpen debatt om ytringsfriheten, om retten til å ytre seg skal være ukrenkelig og reell, og om muligheten til å ytre seg kanskje skal og må begrenses for de som har egne eller andre meninger enn majoriteten.
Debatten går for eksempel livlig om fri debatt i kommentarfelter i aviser og ellers på nettet er noe «samfunnet» skal akseptere og tolerere.

Da er man etter vår mening på ville veier. Det samme gjelder for alle de som mener at historien, Munin, kan ofres eller fordreies til fordel for nye impulser og ideer. Dette er særlig utbredt i forbindelse med den multikultur-politikken som føres i Europa for tiden. Her blir storheten ved vår egen kultur og historie underkjent, samtidig som man hyller andre kulturer og overdriver deres positive bidrag til vår egen vestlige kultur. Sannheten er at det er ingen annen kultur enn den vestlige som har bidratt til fremgang og innovasjon for andre kulturer enn seg selv. Hvordan den vestlige kultur og dens fordeler, av fremmede kulturer, også til tider har blitt misbrukt er en annen sak.

«Kjend dig selv» var en av de græske Vis-mænds skjønneste og vigtigste Læreregler. For at kjende sig ret, maa man, saa-vidt det kan skee, have rigtige Begreber om sin egen Oprindelse, sine Forfædres Art og Væsen, Tro og Tenkemaade. Er man først bleven bekjendt med sitt Fædrelands Oldtid, Og dets senere Fortid, saa kan man bedømme hvorvidt Nutiden er os fremmed eller ikke, hvad vi selv kunne betragte som vort Eget, som laant eller paatvunget os af andre.Vi lære saaledes at kjende den ægte nationale Aand, hvorpaa vor Tilværelse i det hele grunder sig…

Sitatet er hentet fra forordet til overlinkede bok. Dette var sannhet i 1821 og ikke på noen måte mindre sant i dag. Eneste forskjellen er at i dag er dette enda viktigere å minne om, da det synes glemt. Likevel, det er ikke glemt, men faktum er at det finnes sterke krefter som hater disse sannhetene. De jakter hver eneste dag på Hugin og Munin.

 La ravnene fly sier vi – og la dem snakke.

Advertisements

5 thoughts on “Huginn og Muninn

  1. Likte denne bloggen. Takk for invitasjonen som bidragsyter. Foreløpig kommenterer jeg.
    Rart å tenke på at sitatet fra boken er nesten 200 år. Det står seg godt i dag også, selv om mange nå tror at alt er relativt. Tror jeg skal lese den boken i sin helhet.

    Enkelte ting tror jeg bør ligge ganske fast. Det vi har mulighet til å påvirke er fremtiden. La oss konsentrere oss om det. Fortiden og historien skal vi bare observere. Nøye, vel å merke, for å lære.

  2. Tilbaketråkk: Muslimsk paradis eller Norsk helvete ? |

  3. Takk for henvisningen til Finn Magnusens Edda-oversettelse!
    Liker og er enig i tankene her om at nyere kunnskaper ikke må fortrenge de gamle!

  4. Tilbaketråkk: Om Hedersmenn og kvinner og mer |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s