Skribenten Mimisbrunnr har på document.no en god og dyp kommentar som han har valgt å kalle Kristen agnostiker. Den er godt egnet til å stimulere til ettertanke. Den reiser mange spørsmål, men gir dessverre få svar. Uten det minste håp om å kunne formulere meg så presist og elegant som Mimisbrunnr vil jeg likevel gjøre et forsøk på å gi svar på spørsmålene han reiser. På et tema og et domene der Mimisbrunnr kan tillate seg nærmest å hviske frem sitt budskap, et budskap som ressonnerer høyt og nærmest krystallisk med forlengst aksepterte dogmer, blir mitt forsøk i så måte trolig å sammenligne med en elefant i ett glassmagasin. Hold dere derfor fast.
Man kan aldri finne svar og forklaringer på komplekse spørsmål uten å være villig til å se på og presentere hele sannheten og ingenting annet. Jeg er ikke i tvil om Mimisbrunnr sin oppriktighet og ærlighet. Nicket hans, kunnskapen og behovet for anonymitet vitner om oppriktighet.
Likevel, jeg kan ikke la være å undres når sannheten ligger opp i dagen uten at den blir registrert. Det er øynene man først blir blind på heter det i et gammelt ordtak. Jeg skal da raskt legge til at jeg forstår hvorfor det kan bli slik. Finnur Jónsson, en autoritet på nordisk mytologi, fremstår ikke for meg som blind, men høyst uvillig til å se. Hans autoritet har hatt mye å si for vår beskjedne forståelse av vår egen hedenske historie. Derfor er det kanskje ikke rart at mange den dag i dag ikke ser det åpenbare.
Kristendommen er en konstruert religion, derfor er det ikke annet å forvente enn at den innholder selvmotsigelser og uforståelige bilder. Den er et politisk verktøy. Som Mimisbrunnr også er inne på ble den finpusset på kirkemøtet i Nikea i år 325, trodde man. I dag ser man at den har mange svakheter, men den gjorde likevel nytten for å slavebinde og umenneskeliggjøre et helt kontinent. Det Europeiske. Det var målet.
Enhet, underkastelse og ydmykhet for folket. Politisk makt og korrupsjon for eliten. Ikke ulikt islam i dag, og jødedommen før den.
Hvordan konstruere en religion til dette formålet? Svaret er innlysende: Å ikke komme med revolusjonerende og fullstendig nye tanker, men å bygge på det som fantes fra før. Derfor er Kristendommens fremste rollemodell, Jesus, en ganske liberal og anti-autoritær type, dog ydmyk og lydig til det selvsutslettende.
Han hadde mange kritiske spørsmål til datidens autoriteter men dro aldri i tvil sin fars ønsker og autoritet. Faren, Jehova, den nye autoriteten i Europa.
Europas hedenske befolkning var målet, et frihetselskende, naturalistisk og humant folk.
La oss derfor først se hva de hadde i (Nord) Europa før Kristendommen.
Håvamål er et veldig godt sted å starte. Håvamål betyr den høyes tale. Odin er den høye.
Denne delen av Håvamål, fra vers 138 og helt til slutten, omtales gjerne som Odins Runesang. Jeg går i dag til og med vers 141. Kilden er heimskringla.no.
Merk: I linje to finner man ordet vindga. I Flateyjarbok finner man ordet korrekt angitt. Vinga.
Det gamle germanske Irminsul, mima-meidr eller vingetreet. som det også ble kalt her i norden.
Dette gir en annen forståelse av diktet. Oversettelsen er mest min egen, slik jeg mener den må være for å gi forståelse i dag, men likefullt i samsvar med teksten og i stor grad med andre oversettelser.
At Finnur Jónsson kunne kalle dette diktet uforståelig og usammenhengende må skyldes ren uvilje.
Finn Magnusen, en tidligere dansk ekspert på norrøn mytologi, så ihvertfall allerede i 1821 at versene handler om Odins, og vår alles, tilblivelse i livmoren, med derpå påfølgende spedbarnsstadium. Han kunne antagelig i 1821 ikke gå innpå slike anatomiske detaljer som jeg gjør her. Illustrajoner fra Wikipedia.
138.
Veit ek, at ek hekk Eg veit at eg hang
vindga meiði á på treet med vinger
nætr allar níu, nætter alle ni,
geiri undaðr såra av spyd
ok gefinn Óðni, og gitt ånd[en]
sjalfr sjalfum mér, meg selv [gitt] meg selv
á þeim meiði, på det treet,
er manngi veit som ingen vet
hvers af rótum renn. hvorfra røttene renner
139.
Við hleifi mik sældu Brød fikk eg ikke
né við hornigi; ei heller drikke(horn)
nýsta ek niðr, speidet eg nedover
nam ek upp rúnar, Forstod (hørte ) eg ord (plukket opp runer)
æpandi nam, skrikende, hørende/forstående
fell ek aftr þaðan. falt eg etterpå ned [fra treet]
140.
Fimbulljóð níu Stor galdrer/lyd (mektige dikt/kunnskap) ni
nam ek af inum frægja syni hørte eg fra den gode sonen til
Bölþorns, Bestlu föður, Bolthorn, far til Bestla,
ok ek drykk of gat og eg fekk drikke
ins dýra mjaðar, den dyre melka
ausinn Óðreri. aust av ånde…..
141.
Þá nam ek frævask da trivdes jeg
ok fróðr vera og ble klok
ok vaxa ok vel hafask, og vokste og godt hadde eg det,
orð mér af orði ord meg fra ord
orðs leitaði, til ord førte.
verk mér af verki handling meg fra handling
verks leitaði. til handling førte.
Kort forklart:
Odin husker ikke, som vi ser i første ordet, han vet, som vi alle kun gjør, at vi lå i magen til mor.
Treet med vinger er de indre deler av menneskehetens kvinnelige reproduksjonsorganer.
Vinga meidr. Vinge treet. Eggstokker og eggledere er «vingene».
Nætr eller netter er et bilde/en «kenning» for mørket. Niu er ni måneder. Ni måne-netter (månesykluser).
Han fikk ikke mat og drikke. Vi trenger ikke mat og drikke i mors liv.
Såret med spyd. Såret, som er utgangspunkt for dette bildet, er navlen. Navlestrengen er spydet. Som mange vet heter Odins spyd Gungnir. Den som bukter seg og svinger seg.
Som man forstår er det her snakk om det som i nyere religioner kalles legemet.
Såret og spydet er et bilde på navlen og navlestrengen, navlestrengen som etter unnfangelsen er vår garantist for næring og et legeme, det fysiske.
Han fikk selvsagt også ånd, som han sier. Både legeme og sjel med andre ord.
Han selv, både kropp og sjel, ble gitt han av han selv. For seg selv å eie. Libertarianistisk og humanistisk grunntanke. Han hang på treet som ingen visste hvor røttene gikk.
Først i dag har vi forstått at røttene, eller grunnlaget for treet, i realiteten er genene.
Han speidet nedover, hørte ord og tale, før han falt ut av treet.
Slik hang han nok, nedover, før han ble født, skrikende.
Var det slik Odin hang, nedover, med spydet sitt?
Han ble velsignet av onkelen, Bestla var moren. Sønnen til Bestlas fader blir da broren til Bestla. Trolig ble han velsignet slik han selv senere i diktet forteller at han også kan «ausa vatni» på barn og velsigne dem. Dåpen er også Mimisbrunnr inne på i sin kommentar. En hedensk tradisjon.
Han fikk melk, vokste, lærte ett og ett ord, krøp, krabbet og gikk tilslutt.
Når vi nå har sett litt av hva som var i Europa før, kan man se på Kristendommen sin tilnærming til et samfunn og et folk som tydeligvis var på et høyt åndelig og intellektuelt nivå.
Den bokstavlige tolkningen av dette diktet har blitt til Jesus lidelseshistorie.
Treet med vinger er blitt et kross.
Spydsåret er med, Jesus ble stukket i siden av en romer.
Tre dager hang han, istedet for ni.
Fikk hverken vått eller tørt, bortsett fra en fuktet svamp.
Ånden, den hellige, kom vel inn i bildet i denne forbindelsen, teppe som revnet, om jeg ikke husker feil.
Jesus/Gud, gir seg selv til seg selv på en måte. Ved at gud gir Jesus til seg selv, riktignok via oss mennesker først.
Enda mer interessant, for de som sympatiserer med Dan Brown, og hans teorier om den hellige gral som Jomfru Maria sin livmor, er det at tolkningen av diktet, budskapet som jeg her har formidlet og delt, har blitt kopiert i Jesus sin fødelse-historie. Og trolig misforstått i en slik grad, etterhvert som kunnskap ble fortrengt og nærmest utryddet, at den etterhvert har gitt opphav til myten om den hellige gral.
Jeg kan ikke på noen måte se at de åpenbare likhetene mellom kristendommen og Håvamål skulle være tilfeldige.
Dette var en villet likhet, og når maktsyke mennesker får viljen sin ser man hvordan det kan gå. Noe å tenke på for dem som i dag såvidt tør å antyde at dagens utvikling er villet og ikke bare tidens gang.
Mimisbrunnr er også inne på treenigheten, og hvor vanskelig dette er å forstå i en monoteistisk religion.
Man kan søke opp i nordisk mytologi historien om Høy, Jevnhøy og Tredje. Da tror jeg man vil forstå hvor denne ideen kommer fra. Dette vil jeg trolig se på og skrive mer om senere.
Når jeg kaller denne artikkelen religiøs hedning er det som Mimisbrunnr med sitt tittelvalg i forståelsen av at det kan fremstå som en selvmotsigelse. Den er også personlig for min egen del. I ordet religiøs legger jeg åndelighet, et ønske om forståelse. I min verden som i Mimisbrunnr sin skal den helst bygge på visshet. Det tror jeg også oldtidens Europeere ønsket.
Derfor håper jeg at dette innlegget kan stimulere flere til å søke mer kunnskap om vår egen nordiske «religion», troen på kunnskap, vitenskap og fornuft, og at flere etterhvert forstår at Europas prestasjoner og storhet ikke har kommet ut av et vakum.
Personlig tror jeg at de oppegående, dvs de fleste av våre forfedre, så på sitt pantheon som besettningen i et enormt stort og omfangsrikt teaterstykke.
På samme måte som vi kan ha nytte av teater, kunst og kultur for å forstå den komplekse verden vi lever i, hadde våre forfedre samme nytten av sin mytologi. Å ta forestillinger og bilder bokstavlig og tillegge dem autoritet, er, har, og vil alltid være farlig for menneskeheten. Dette forstod Europa i tidligere tider. Dessverre oversvømmes vi i dag av folk som ikke har denne forståelsen.
ravnagaldr.wordpress.com 
Jeg fant ett lite vers som skal være fra Shetland på denne linken:
På side 116
Dette verset viser tydelig hvordan Jesus lidelseshistorie og Odins fødsel tidligere ble sammensmeltet. I dette verset er det fortsatt 9 netter. Treet som hos Odin hadde røtter, dog ukjente, er nå rotløst, som passer til et kors satt i bakken. Han har også et sår laget av et spyd, men nå i siden. Og, som vi ser er det kommet folk til. Noen lo eller spottet, og noen gråt. Som i bibelske fremstillinger.
Nine days he hang pa de Rütless tree,
for ill wis da folk in’ Güd wis he.
A blüdy mæt wis in his side,
Made wi’ a lance, ‘at wid na hide.
Nine long nichts i’ da nippin rime,
Hang he dare wi’ his næked limb.
Some dey leuch,
Bitt idders gret.
Verset er nedskrevet av Karl Blind (1826-1907)
Hei, Mimisbrunnir er en tenksom sjel!
Og så langt ser jeg at det er du og!
Når jeg kommenterer, er det fordi du peker på noe vesentlig!
Mange forvirres ved likheter og ulikheter mellom religionene.
Livmoren og fostertiden er i f.eks Hinduistisk tradisjon, den dypeste helligdom. Tempelets innerste høyhellige rom bærer livmorens navn.
De eldste spor av religion er knyttet til stjernenes bilder, zoodiaken.
Magerne kunne tolke tidens tegn og den astrologiske påvirkning som endret seg for tid og sted.
Det bildet som preget norden år 0 var et annet enn det som preget Hellas. Begge hadde «rett», for deres sannhet hørte til deres tid og sted og endret seg med «snurrebaasens», jordens relasjoner til fiksstjernene og de skiftende «vandrerne», planetene , i et sinnrikt system år etter år.
Det er ikke personlige horoskoper vi snakker om her! Og i tillegg kommer pleiadesirkelen, den 25000årige storsirkelen, hvor zoodiakens 12 hus, eller rom, eller baaser som våre norrøne gamle sa, øver sin 2000 årige innflytelse over jorden.
Slik blir forestillingene like og forskjellige, men der de virker er de det rette for det sted til den tid.
NT kaller en slik lang tidsepoke for en eon, og på norsk sier den evig, eller lang tid.
Tenk over at:
Vi sang om at vi nå er gått inn i «The age of aquarius». Vi er akkurat gått inn i «vannmannens» tid. Motsatt «vannmannen» er «løven». De to tusen år vi går inn i vil preges av de to zoodiakbildene.
De totusenårene vi nylig har gått ut av var «fiskenes» tid. Motsatt fiskene er «jomfruen» … lyder kjent? For ca 2000 år siden var det hemmelige tegnet for Jesus en fisk, og at «født av en jomfru»ble satt som hovedsak, var for å vise «jomfruens» innflytelse som det motsatte tegnet i zoodiaken.
De totusen årene før Jesu fødsel, altså vårt år null, var værens tid.
Motsatt væren var vekten.
Væren var hoved-offerdyret.
Overalt ofret man, og vekten er loven: «Veiet, veiet og funnet for lett» Betegnende nok, dette var tiden for at folkene fikk lover og ofret for å sone lovebruddet.
De totusen årene før dette igjen var oksens tid, med ørnen som motsatt bilde.
De historiske beretningene er ikke mange fra denne tiden, men oksen har satt svært tydelige spor! Fremdeles rusler Indias hellige kuer om og minner oss om urtiden.
Og ørnen, som var avbildet på ryggen til egypts hellige okse, Apis,
har gitt sine vinger til de mange. Fuglemannen er kjent i de fleste kulturrestene, og frøyas fugleham var stadig på utlån.
Jeg nevner dette ganske kort for å vise at religionene ikke er feil eller riktige, de er himmelens tale til ethvert sted til enhver tid.
Så når du så vakkert finner livmorsymbolikken i både kristendom og norrøn tro så er det fordi dette dyrebare bilde er i himmelens tale formidlet til kulturene ved de ulike inflytelser for tid og sted.
Mangfoldet er berikelsen!
Og magerne den gangen utla og ivaretok kunnskapene.
Religionene levendegjorde denne himmelens tale på det gitte sted til den gitte tid. Og som sådanne er de uvurderlige for oss.
Takk for fin tilbakemelding.
Ja, det heter jo indo-europeiske språk, så det bør trolig også være sammenhenger i livssynet, ihvertfall når det er såpass naturalistisk og faktaorientert som det ser ut til å være.
Vi har også hellig ku. Audhumla, kua som slikket det første mennesket, Bor, frem fra isen. Interessant om den innerste helligdommen i hinduismen. Hvor kan jeg lese mer om dette?
Her finner du en tekst med linker til en lengre utleggning om Grimnismål, som Finn Magnusen mener er å forstå som de tolv stjernetegnene.
Kristendommen har jo også tolv disipler, og Jesus er solen, derfor stråler det ofte av hodet hans, jfr.også solkorset, ett tidlig symbol på kristendommen.
Dersom det er noe som helst i myten om Jesus, så må det være snakk om en nord-boer som har forvillet seg sørover og prøvd å snakke litt fornuft til de som bodde der. Men, mest trolig er alt sammen konstruert rundt år 325.
Dette temaet synes jeg bare blir mer og mer interessant, og jeg blir mer og mer «forbanna» over hvor lite opplyst dette emnet er. Det er fullstendig underfortolket p.g.a. kristendommen, og i den senere tid PK regimet.
Sett i lys av at Muhammed var karavanefører og handelsmann før han slo seg inn på politikk, røveri og folkemord, er det heller ikke usannsynlig at han på sine reiser har sett den makten som lå i kunnskap/astrologi kombinert med religiøst svada. Dersom jeg også har rett i mine antakelser om at europeisk livssyn var en fruktbarhets-religion og at Odins våpen var populajon – demografisk krigføring – så er ikke veien lang til å forstå at han[Muhammed] kan ha plukket de mest virksomme delene fra både kristendommen og originalen og satt dette sammen til det verste livssynet verden har sett.
Også karakteristisk at istedet for solen og lyset så valgte han den gamle arabiske måneguden allah som sin «logo». At islam er det stikk motsatte av lyset og livet har vel de fleste etterhvert forstått.
Hei, kilder jeg ofte bruker er «Ludin Jansens Fremmede religioner» , info på nettet, «Verdens store religioner» et oppslagsverk om de fem store religionene.
Men akkurat det med livmoren står faktisk i barnas lærebøker i Rle for mellomtrinnet. Husker ikke nå om det var «Fortell meg mer» eller «Vivo».
Ja,vi har Audhumbla! Og myten om Europa var jo at hun kom ridende på en okse over Bosporos.
Ludin Jansen sier at det er uten tvil astrologien som er både vitenskap og religion i hele orienten og særlig hos hellenerne.
En gang ble det eteriske stoff i mennesket fengslet og bundet til jorden., men den lengter tilbake.
Retoren Arellius Fuscus, som levet på Augustus tid, sier at astrologene stammet fra himmelen: «For hvem gudene selv forkynner deres vilje og åpenbarer fremtiden.»
De gamle religionsstudier, fra vår moderne vitenskapshistorie tar til i opplysningstiden,betraktet vår norrøne gudelære som vår nordiske variant av astrologiske myter.
Jeg leser N.M. Petersen, en svært anerkjent dansk historiker og språkprofessor, utgitt sent 1860tallet, som legger stor flid i å argumentere mot det rådende synet, nemlig den astrologiske forståelse av Odin og Tor- mytene.
Petersen prøver å gi mytene et dypt religiøst/psykologisk innhold.
Dette arbeidet med å gi mytene en annen fortolkning enn de selv hadde, fortsettervår «religionsvitenskap» med. I vår tid er det knapt noe innhold igjen i dem. De står der som rare og til tider «bestialske» eventyr uten innhold.Ja, man tillater seg å le av de «idiotiske» fortellingene.
Men ved Petersens motargumenter får jeg glimt inn i den astrologiske troen han så vellykket forsøker å erstatte med «dyp psykologi».
All astrologisk tro har den øverste «ene» Gud , men han er uttrykt i «himmelens tale» slik at vi kan «møtes der» :»som i himmelen, så og på jorden,» ba Jesus.
Og han, og GT, sier at man skal spørre Gud og ikke astrologene om det som skal skje. For det er nettopp profetenes jobb å være det korrektiv til magernes tolkninger som trengtes i datiden. Det ble disse profetene også stenet for dengangen.
Hyggelig å prate med deg! La aggresiviteten over de gamle beretningene fare, og plasser den heller på de institusjonene som har sine politiske «religionsfjernings-agendaer».
Der sitter religionsforskerne og gnager av sine egne ben!
Her er en interessant video om det vi snakker om. Dessverre har ikke han som har laget videoen gått særlig dypt i den Nordiske Mytologien, nordisk mytologi ville forklart noe av bakgrunnen for myten om Jesus.
Som jeg har vært inne på var kristendommen politisk, skapt for å erobre det hedenske Europa. Dersom man har dette i tankene kan man se denne videoen, og se at ingenting i denne videoen er uforenelig med Håvamål:
Hei, takk for fin video.
Første halvdel er slik jeg tenker selv, men jeg tenker det i dyp glede over mytene. Jeg har levet meg spesielt inn i myten om Jesus, fordi den er himmelens tale til vår tid ,vår eon, vårt hus og vårt sted på jorden. Derfor passet den oss.
Nå er vi på vei inn i vannmannen og vil følge «ham som bærer krukken» til det hus der Jesus vil gå inn og holde påske!
Mytene er innholdstunge, dyptloddende og frigjørende for menneskesinnet, ikke tomme kjappiser med et amerikansk «gosh» som eneste innhold.
Og kulturenes like og ulike myter er essensen, det fruktbare frøet, det livgivende ordet på det sted til den tid det taler.
Det er Guds store såmannskurv, når han sår sæden i sin aker.
Denne videoen konkluderer med at mytene «lyver», og bruker mot dem både at de er «like og forskjellige», men de ser ikke at det er nettopp livsprinsippene, som alt i naturen! Som trærne er like, men har innbyrdes forskjeller, som fiskene er like, men har innbyrdes forskjeller og så videre. Det er skaperens prinsipp!
Men den som vil «motbevise» Guds eksistens, eller religionens sannhet bruker alt, uansett hva det er for å «slukke religionenes lys», for de ser ikke selv lyset.
Man kan verken bevise eller motbevise Gud eller religionen med slike eksempler, man kan bare benytte det til å styrke /svekke den troen man allerede har.
Og, til sist, deres konklusjoner er ikke de eneste logiske mulige, men for dem er de det. For meg er eksemplene de trekker frem, glade meldinger som gleder meg fordi de gir glimt av den store Gud som raust deler ut sitt såkorn.
Her er en link til en artikkel som går videre inn på det jeg er inne på i denne posten:
Jeg tror mima-meidr eller vinge-treet er det samme som Irminsul, ett symbol på livmoren, som jeg nå har som profilbilde. Sammenlign symbolet med bildet av livmoren i artikkelen over.
Tilbaketråkk: Våkner Odin? |